Forvrengte selvbilder

Lilly stirret misunnelig på Maria i speilet. Hun skulle ønske hun så mer ut som Maria. Maria var så vakker, med sin høye, formfulle kropp, lange blonde hår, vakre trekk og store øyne. Helt siden de ble gamle nok til å bry seg om utseende hadde Lilly vært misunnelig på Maria. Lilly dro misfornøyd i en av hårtuppene sine, håret hennes ville aldri samarbeide og ligge slik hun ville, selv om hun brukte aldri så mye stylingprodukter. Hun la på ennå litt mer maskara, kanskje hvis hun fremhevet øynene nok, så ville ingen legge merke til munnen hennes, med fortennene som hun var så misfornøyd med. Lilly sukket, og følte seg helt sikker på at ingen gutter ville legge merke til henne i kveld, ikke når Maria var rett ved siden av henne.

Maria stirret misunnelig på Lilly i speilet. Hvorfor kunne ikke hun se mer ut som Lilly? Så lenge hun kunne huske hadde hun vært misunnelig på Lilly for utseendet hennes. Lilly var liten og spinkel, hadde det fineste håret Maria visste om, og den søteste oppstoppernesen i verden. Maria var kjempemisunnelig på Lillys høyde, hun hatet å være så lang, det fikk henne til å føle seg som en kjempe. Hun skulle ønske hun hadde like tynt og fint hår som Lilly, da skulle hun også ha klippet det kort. Hun hatet sitt eget lange, altfor tykke hår. Dessuten likte hun ikke at det var blondt, hun var sikker på at folk ville tatt henne langt mer seriøst om hun hadde hatt en annen hårfarge. Maria sto og stirret i speilet mens hun lurte på hva hun kunne gjøre for å få øynene til å se mindre ut. Hun syntes at de store øynene fikk henne til å se ut som en bedende hundevalp. Maria sukket, og følte seg helt sikker på at ingen gutter ville legge merke til henne i kveld, ikke når Lilly var rett ved siden av henne.

(Bildet er lånt herfra)