Med tre sjokolader i vesken

Foreløpig var dette den eneste ulempen hun hadde oppdaget ved å være gift med en ernæringsfysiolog. Han var helt imot sjokolade. Og hun var helt for det. I begynnelsen av forholdet deres hadde hun latt som om hun var like opptatt av sunnhet som han var, for å gjøre inntrykk på ham. Det angret hun litt på nå. Det var helt greit med den sunne hverdagsmaten, men den totale mangelen på sjokolade, den var litt vanskelig.

Så hun hadde utviklet en taktikk. Hver fredag, på tur hjem fra yoga stakk hun innom en matbutikk. Denne matbutikken var langt unna der de bodde, så ingen av de ansatte visste hvem hun var, og ingen ville sladre til mannen hennes. Det var ikke det at han ville straffe henne, han var snill som et lam og ville aldri funnet på noe sånt. Men det var tanken på å måtte innrømme at hun hadde smugspist sjokolade i alle de årene de hadde vært gift. Det ville bare være for pinlig. Så hver fredag dro hun innom denne matbutikken, og brukte lang tid foran sjokoladehyllen før hun bestemte seg.

Hver uke kjøpte hun tre sjokolader, som hun la i vesken. Den var et trygt hjemmested, helt fram til mandag. Da tok hun vesken, med sjokoladene i, med seg på jobb, og gjemte sjokoladene i en skuff. Så spiste hun én sjokolade på mandag, én på onsdag, og den siste på fredag, før hun på nytt fylte opp det lille lageret til en ny uke. Denne uken bestemte hun seg for en Toppris, en Mandelstang og til slutt en melkesjokolade med kjekskrønsj. Den siste hadde hun aldri smakt før. Da hun satt i bilen med de tre sjokoladene i vesken kjente hun den velkjente blandingen av tilfredshet, og en liten dose skam, over at hun i snart fem år hadde lurt mannen sin, igjen og igjen. Og hun hadde slett ingen planer om å stoppe nå.