Med tre sjokolader i vesken

Foreløpig var dette den eneste ulempen hun hadde oppdaget ved å være gift med en ernæringsfysiolog. Han var helt imot sjokolade. Og hun var helt for det. I begynnelsen av forholdet deres hadde hun latt som om hun var like opptatt av sunnhet som han var, for å gjøre inntrykk på ham. Det angret hun litt på nå. Det var helt greit med den sunne hverdagsmaten, men den totale mangelen på sjokolade, den var litt vanskelig.

Så hun hadde utviklet en taktikk. Hver fredag, på tur hjem fra yoga stakk hun innom en matbutikk. Denne matbutikken var langt unna der de bodde, så ingen av de ansatte visste hvem hun var, og ingen ville sladre til mannen hennes. Det var ikke det at han ville straffe henne, han var snill som et lam og ville aldri funnet på noe sånt. Men det var tanken på å måtte innrømme at hun hadde smugspist sjokolade i alle de årene de hadde vært gift. Det ville bare være for pinlig. Så hver fredag dro hun innom denne matbutikken, og brukte lang tid foran sjokoladehyllen før hun bestemte seg.

Hver uke kjøpte hun tre sjokolader, som hun la i vesken. Den var et trygt hjemmested, helt fram til mandag. Da tok hun vesken, med sjokoladene i, med seg på jobb, og gjemte sjokoladene i en skuff. Så spiste hun én sjokolade på mandag, én på onsdag, og den siste på fredag, før hun på nytt fylte opp det lille lageret til en ny uke. Denne uken bestemte hun seg for en Toppris, en Mandelstang og til slutt en melkesjokolade med kjekskrønsj. Den siste hadde hun aldri smakt før. Da hun satt i bilen med de tre sjokoladene i vesken kjente hun den velkjente blandingen av tilfredshet, og en liten dose skam, over at hun i snart fem år hadde lurt mannen sin, igjen og igjen. Og hun hadde slett ingen planer om å stoppe nå.

Mann i dress

Han blir stående litt rådvill innenfor butikken. Han kan ikke huske sist han var i en matbutikk. Stort sett spiser han ute, og de få dagligvarene han bruker, er det den personlige assistenten som skaffer. Han trommer lett med fingrene mot låret mens han prøver å tenke tilbake. Nugatti, kommer han på. Datteren var alltid så glad i det. Han finner fram til hylla med sjokoladepålegg. Det var da ikke flere typer Nugatti sist han var i en matbutikk? Og det er da den røde som er den originale? Etter litt vurdering blir han enig med seg selv, og plukker ned en av de røde boksene. Så blir han stående og lure på hva det var sønnen pleide å spise.
Til slutt mener han å huske at han var glad i leverpostei. Den gule med ansikt på. Han finner tre bokser av den, og går mot kassa. Brød kan han kjøpe i bakeriet på tur hjem.

På tur til kassen går han forbi et stativ med brosjyrer. Han ser på en av brosjyrene, ”Middagstips” står det på den. Da kommer han på at han helt har glemt noe de kan ha til middag. Han går bort til kjøledisken, og vurderer mulighetene. Til slutt bestemmer han seg for en pakke karbonadekaker, det liker de sikkert. Så kan de ha pasta til. Endelig kan han få brukt pastamaskinen han fikk i gave for noen år siden. I farten kan han ikke huske hva som trengs for å lage fersk pasta, men så snart han har sjekket oppskriften kan han sende assistenten ut på oppdrag. Det er ingen kø foran kassa, så han får betalt varene sine med en gang. ”Oppdrag utført”, tenker han, og er riktig fornøyd idet han går ut av butikken. Lite aner han om at på de fem årene som har gått siden han sist så barna sine, er sønnen blitt vegetarianer, og datteren sunnhetsfrik som aldri spiser sukker…