onsdag 28. april 2010

Sigrid

Sofie skvatt til da skoleklokka ringte. Endelig var siste time over. Det hadde vært en fryktelig lang og kjedelig naturfagtime, om husisolasjon, av alle ting. Men nå var det endelig helg. Sofie pakket raskt sammen sakene sine, og skyndte seg ut av klasserommet. Kanskje hun ville rekke det. Hun ble stående og se seg rundt en stund ute i gangen. Så fikk hun øye på ham, idet han kom ut av sitt klasserom lenger ned i gangen. Hun begynte å gå mot ham. Siden det var helg, kom hun ikke til å se ham før mandag, så hun trengte å virkelig suge inn atmosfæren hans før hun gikk hjem. Nå var det bare et par meter mellom dem, og hun prøvde så godt hun kunne å få studert ham, uten at han så at hun så på ham. Det ville vært uhyre pinlig, hvis han tok henne i å se på ham. Han var en venn av broren hennes, og hun visste at hun ville få høre det hvis broren fikk vite hvor forelsket hun var i Isak. Det var nå bare én meter mellom dem, og akkurat da kom broren hennes ut døren bak Isak. ”Så, Isak, hva skal du gjøre i kveld, da?” spurte han. Isak snudde seg mot ham og svarte: ”Jeg skal tilbringe kvelden med Sigrid”. Så lo de begge to. ”Ok, kos deg!” sa broren før han gikk mot skapet sitt. Sofie oppdaget plutselig at hun hadde stoppet opp midt i gangen, for å høre hva Isak svarte på brorens spørsmål. Hun begynte brått å gå videre, og angret på at hun hadde hørt Isaks planer for kvelden. Det gjorde vondt å høre at hun skulle være sammen med en annen jente. Hun følte seg ganske sikker på at Sigrid var en jente som gikk i brorens og Isaks klasse. Hun var utrolig pen og populær, og det var Isak også, så det ga mening at de to skulle være sammen.
Hun gikk hjem det raskeste hun klarte. I gangen slengte hun fra seg jakken og skolevesken, og sparket av seg skoene. Så stengte hun seg inne på rommet sitt. Hun ble liggende på senga og gråte til hun hørte lyden av brorens moped utenfor. Da tok hun seg sammen, og gikk inn på badet for å få vasket bort maskaraen, som tydeligvis ikke var vannfast. Etter å ha vasket fjeset i kaldt vann, følte hun seg litt bedre, så hun satte seg foran PC-en. Hun gikk inn på Facebook, og skrev inn Isak i søkefeltet. Profilen hans dukket opp, og hun gikk inn på den. Hun klikket seg inn på veggen hans, og så at statusen hans var ”Herlig. Jeg må tilbringe fredagskvelden med å skrive foredrag om Sigrid Undset. Sånn går det når man skal utsette alt til siste liten…”. Sofie følte seg usigelig lettet. ”Takk gud for Facebook” tenkte hun. ”Hva sa du?” ropte broren fra kjøkkenet. Hun måtte ha sagt det høyt. ”Ingenting!” ropte hun tilbake, og lo.

(Bildet er lånt herfra)

3 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Finurlig historie igjen, Pia. Veldig godt skrevet og med en overraskende slutt denne gangen også. Pappa

28. april 2010 kl. 11:31  
Anonymous Sissel sa ...

Det er gøy å lese historiene dine. Til å vere så ung ( det var meint positivt :-) så har du ein svært god evne til å fortelje på ein fengande måte.
Når skal du skrive fleire "kassalapp-historier"?

22. mai 2010 kl. 09:31  
Anonymous Anonym sa ...

E D VIRKELI DU SOM SKRIV DI HER HISTORIAN PIA!?
DU E KJEMPE FLINK! veldi gøy å læse!:):) klem fra maja:)

27. september 2010 kl. 12:01  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden